DinDag - Skikk & Bruk
 -
 
 
 
 
         

       
   Taler og sanger i bryllup

Taler i en bryllupsfest er påkrevd og de kan foregå etter alle kunstens regler. Velkomsttale fra vertskapet og toastmaster, og takk for maten-tale, er obligatorisk. Ved bryllupslunsj- og middag talene etter at hovedretten er servert. I en bryllups mottagelse holdes talene når alle har fått drikke i glassene og mat på tallerkenene. Første ordinære taler er brudens far, eller brudens mor, dersom faren ikke er tilstede. Mor og far kan også tale sammen eller hver for seg. Vedkommende taler i første rekke om og til bruden, i andrerekke om og til brudgommen. Det er vanlig skikk at den første taleren avslutter sin tale med å utbringe brudeparets skål. Gjestene reiser seg under skålen.
Etter klassisk heter det at brudgommen skal "takke for bruden", men dette skriver seg fra de arrangerte ekteskapenes tid. Brudgommen skal ikke bare tale til bruden, men også til hennes foreldre. Om han ikke nødvendigvis takker dem for sin elskede, kan han takke dem for å ha gjort henne til den hun er. Er vigselsmannen tilstede, takkes også han. Talen avsluttes med en skål for brudens foreldre. Vil bruden tale, er det naturlig at hun taler etter brudgommen.
Tredjetaler er brudens forlover, som taler for bruden. Fjerde taler er brudgommensforlover, som taler for brudgommen. Femte taler er brudgommens far, eller mor. Vedkommende taler til brudgommen, slik brudens far talte til bruden. Brudgommens mor og far kan tale sammen eller hver for seg. Det kan imidlertid i våre dager være naturlig at disse tidligere i rekkefølgen, fordi bruden og brudgommen er likestilt. Deretter er ordet fritt, og de som ønsker det kan tale etter avtale med toastmaster.
Mangevelger også å synge sanger i tillegg til taler; diktet for anledningen eller tradisjonelle sanger. Det er ikke noe mål at de selvkomponerte sangene til bryllupet skal være god lyrikk, men de skal være lystige og sette selskapet i god stemning. Sangene bør være lette å lese og synge. Det er en fordel om de er trykket opp. En forsanger kan også være praktisk, slik at selskapet kommer på den rette tonen og kan følgemelodien.
 
Bordplassering i bryllup
Til en bryllupsmottagelse trengs det ingen regler for bordplassering. Ved sittendeservering bør man følge reglene for bordplassering. Brudeparet har hverandre til bords, og de skal sitte mer eller mindre midt i spisesalen.
På brudens høyre side sitter hennes far, som har brudgommens mor til bords. På brudgommens venstre side sitter brudens mor, som har brudgommens far til bords. Hvis noen av brudeparets foreldre ikke er tilstede, går disse plassene til brudeparets nærmeste slekt. Er foreldrene skilt, plasseres de etter det biologiske slektskapet til bruden eller brudgommen. Er dette ikke mulig, må man den løsning som egner seg best for den enkeltes familie.
Det er også skikk at forloverne har hverandre til bords. Alternativt settes brudens forlover ved siden av en fra brudgommens familie, mens brudgommens forlover sitter ved siden av en fra brudens familie. Ellers er det naturlig at de to slektene plasseres slik at ett av brudens familie sitter sammen med ett medlem av brudgommens familie
 
Forlovernes rolle
Forloverne skriver under på forlovererklæringen. De er også vitner til ekteskapsinngåelsen, og er til stede under vielsen.
Godskikk og bruk tilsier at forloverne er nære venner av bruden og brudgommen, men dette er intet krav. En mann kan godt ha en kvinne som forlover, og en kvinne kan godt ha en mann. Forloverne fungerer som brudens og brudgommens kammertjenere i forkant av bryllupet og på bryllupsdagen. Forloverne arrangerer også utdrikkingslaget.
Brudgommensforlover skal sørge for at brudgommen seg til seremoni stedet. Vedkommende pynter også kjøretøyet etter seremonien. Det er viktig å merke seg at boksene bak bilen skal festes først når seremonien er over. Brudens forloverhjelper til med brudekjolen og blomstene. Under selve vielsen holder brudens forlover brudebuketten. Ellers tilsier også skikk og bruk at forloverne skal se til at brudeparet får nok å drikke og spise på bryllupsdagen, samt at brudeparet overholder alle avtaler før og etter bryllupet. Det er også normalt at forloverne er med på bryllupsbildene.

 Innbydelser
Til et bryllup skal regler for innbydelser følges. Innbydelsene skal være skriftlige, og dato, tidspunkt, sted, antrekks kodeks, selskapsform og andre nødvendige opplysninger bør være med.
Etter norsk skikk begynner et formiddagsbryllup før kl. 15.00 og et ettermiddags bryllup kl. 15.00 eller senere. De gjestene som bare er invitert til kaffen, bør få en innbydelse hvor dette opplyses. Innbydelsene skal sendes ut i god tid før bryllupet. Klassisk etikette tilsier en måned i forveien, men det er ingenting i veien for å sende tidligere.
Tradisjonelt er det brudens foreldre som skal invitere til bryllup, men dette er en regel mange har gått bort fra. I stedet inviterer mange brudepar selv sine gjester. Er det brudens (eller brudgommens) foreldre som inviterer, rettes svar på innbydelsen til dem.
 
 
Gift for annen, tredje eller fjerde gang ..
"Kjærligheten er absolutt, så lenge det varer," skriver den franske 1800-tallsforfatteren Stendhal. Dessverre ender mange ekteskap i skilsmisse. Å gifte seg for annen, tredje eller fjerde gang er noe annet enn å gifte seg for første gang, og det er naturlig å tone etiketten noe ned. Gifter kvinnen seg for annen gang og ønsker kirkebryllup, skal hun ikke bruke slør eller brudekrone. Strengt tatt burde bruden heller ikke bære hvit brudekjole, fordi dette er jomfrueligheten og uskyldens farge. Mange velger en kjole som er lys, men ikke hvit. For eksempel kan den være champagnefarget. Gjestene kaster heller ikke ris på noen som gifter seg for andre gang, og det er ikke normalt med brudemarsj. Det kan også være verdt å merke seg at enkelte prester nekter å vie folk som vil gifte seg for annen gang.



Morgengave
Opprinnelig var morgengaven en sum penger brudgommen gav bruden. Disse pengene var del av medgiften som brudens far skulle ha for sin datter. Skikken kommer fra den tid da brudgommen kjøpte bruden. Skjønt det er fremdeles vanlig at brudgommen gir bruden en morgengave dagen etter bryllupet. Gjerne er gaven en spesiell ting som skal vare lenge, og som bruden alene kan ha glede av. Det er vanlig å gi smykker eller klær. Ellers er det kun fantasien og lommeboken som setter grenser. Nå til dags kan også bruden gi morgengave til brudgommen.



Gjestenes antrekk
Et bryllup er den høyeste selskapsform. Tradisjonelt innebærer det at formiddagsantrekk er antrekkskodeksen til et formiddagsbryllup, mens kjole og hvitt eller galla er antrekkskodeksen til et ettermiddagsbryllup. Smoking som antrekkskodeks i ettermiddagsbryllup er også blitt vanlig, selv om smoking er et aftensantrekk og bare skal brukes etter kl. 18.00. Smoking er for øvrig et plagg som ifølge tradisjonen ikke ble brukt i kirkerom. Enkelte velger å skifte fra formiddagsantrekk til ettermiddagsantrekk før bryllupsmiddagen. Dette gjøres gjerne i kongelige kretser med formiddagsvielse og gallamiddag om kvelden. Har man ikke anledning til å følge de tradisjonelle antrekkskodeksene, kan mørk dress være et fullgodt alternativ å markere innbydelsen med. Ofte er det slik at bare brudeparet, forloverne og deres foreldre er kledd i korrekt antrekk, mens de øvrige gjestene er kledd i andre festantrekk. Dette er en mulighet, til tross for at det strengt tatt ikke er korrekt. Er antrekkskodeksen smoking, bør hvit smoking ikke bæres, fordi hvit er brudens farge. Ingen kvinne skal heller være kledd i hvit kjole, fordi det kan skape usikkerhet om hvem bruden er. Ved siden av bruden er det bare brudepikene og brudesvennene som kan bære hvitt antrekk. En kvinnes kjole bør de ikke være for kort. Er man utringet i et kirkebryllup, må man bære sjal for å dekke utringningen og skuldrene under seremonien. Dette er en regel som praktiseres strengere i Syd-Europa og i katolske land. Nasjonaldrakt for både menn og kvinner er også en mulighet. Tradisjonelt het det også at ingen kvinner skulle være kledd i rødt eller svart, men denne regelen blir ofte ignorert. Hvorfor man ikke skal kle seg i rødt eller svart, strides de lærde om, men det er trolig knyttet til overtro og djevelskap. Svart er også tradisjonelt sorgens farge.